Inndyr, Mai 2011

Ett barndomsminne som har satt spor, var da jeg dro sammen med lillesøster og mamma oppover til Inndyr for å treffe morfar for første gang. Det var ikke møtet med min nye familie som gjorde mest inntrykk på meg, men heller følelsen av å være heime. Salt sjø, skjell og hvitmalte hus satte igang noe i meg som i ettertid har vært en lengsel.

I mai reiste jeg tilbake for å delta i en begravelse og en konfirmasjon på samme helg. Det var sterkt å være sammen med familien i to slike kontrastfylte høytideligheter, og den merkelige følelsen av å være heime var fortsatt tilstede, selv om det er 27 år siden sist jeg var der.

Jeg lengter alltid til kysten og sjøen, det åpne langskapet og den deilige luften. Takk til Inndyr, det var her lengselen fødtes.

Båthavna på Inndyr

Strand, sjø og fjell

Oldemor på Haugen sitt hus

Vakre, vakre Nordland

Landskap I

Landskap II

Landskap III

Hvorfor ikke?