Okrug Gornji, Ciovo

Da vi bestemte oss for å besøke Trogir denne ferien, fant vi også ut at vi måtte bo slik at vi kunne bade. Dermed havnet vi på Ciovo-øya, nærmere bestemt i Okrug Gornji. Der gikk vi for Copacabana beach, som visst nok skulle være fantastisk. 

Da vi ankom Okrug etter en særdeles varm reisedag fra Bol via Split, var jeg litt usikker på om jeg hadde bedrevet grundig nok research. Fra spredte strandløver i hver vik i Bol, gikk vi nå inn i den ordinære sild-i-tønne- grillinga som man møter på charterreiser. Det føltes ikke greit. Vi hadde blitt forvent der vi kom fra. Kanskje var det heten, kanskje var det det faktum at jeg måtte vaske 29 truser for hånd da vi ankom leiligheta... det kan man bare spekulere i... men da vi våknet opp neste dag var vi akklimatisert og våkne nok i hodet til å begynne letinga etter en mindre befolket strand. Det vil si... vi måtte tilbringe dagen i trengsel, fordi det fantes et vannhoppeslottanlegg som vi betalte ungene inn på denne dagen, slik at vi kunne slikke sol i selskap med en iskald Karlovacko.

Copacabana beach

Vannhoppeslott til glede for ungene

The more the merrier!

Leiligheta vi hadde leid var super, og det var vertskapet også. Ikke det at vi så så mye til dem, men de var vennlige og behjelpelige der de stotret seg fram på gerbrokkent engelsk. Utsikten mot sjøen var nydelig, og herren i huset anbefalte en annen strand for oss. Der slo vi rot og ungene koste seg masse med å dukke etter kråkeboller og eremittkreps. 

Noah har hentet opp kråkebolle

Studier av eremittkreps

Helle har funnet en ny kompis

Okrug var en liten småby, så det var trygt og godt for ungene å ferdes alene. Da vi var ferdigbadet for dagen, lengtet de tilbake til trådløsnettet i leiligheta for å spille og se på Vines, mens Erik og jeg ruslet ned på promenaden for en liten ettermiddagsdrink. Ungene har så absolutt vokst seg til, og dette var så absolutt en helt annen ferie enn da vi var på sydentur for tre år siden. Utrolig hvordan ting forandrer seg helt umerkbart. 

Okrug er ganske kjedelig sånn isolert sett. Her er det et par supermarkeder og noen strandbarer, men i kombinasjon med kveldsturene inn til Trogir, var det egentlig ganske perfekt å bo der. Leiligheten vi leide fant vi også gjennom Adrialin, og nærheten til flyplassen i Split gjør denne ferieøya til et lettvint reisemål. 

Mor nyter en Martini etter en dag på stranda

Jakten på trådløsnettet. Alltid ett rom med bedre nett. MEN, sosialt:)

Utsikt fra balkongen med kaffe og Nesbø