Ut på tur(ne) - våren 2013 - Foredrag for ulvene. Dag 2

Å våkne opp med vissheten om at man skal holde kurs i den byen man selv har tatt sin faglige utdanning, i den byen hvor man har respekt for kompetansen som finnes, hvor Skrivesenteret holder til  - med en av sine tidligere universitetslærere fra NTNU i salen som kursdeltaker. DEN følelsen...

Historisk om Britannia Hotel:
1896 Fridtjof Nansen markerer sin ekspedisjon i Trondheim, mange celebre gjester er tilstede.
1897 Offisiell åpning av Britannia Hotel og byen feirer sitt 900-års jubileum.

Jeg ruslet ned i Palmehaven for en bedre frokost i salen som ble bygget i 1918. Flott atmosfære, men etter å ha frotset rundt på Ricahoteller kunne man ikke kalle frokosten for annet enn velsmakende. Likevel var kaffen superb. Å drikke kopp etter kopp med mild frokostkaffe servert fra sølvkanner gjør jo dagen. Jeg undrer meg likevel over at Palmehaven ikke har satset på en frodigere beplantning og vann i fontenen. Det ville jo utvilsomt skapt en oasefølelse. Lunsjen var enda mer ordinær, så pass ordinær at en kursdeltaker i evalueringen ga beskjed om at lunsjen var en katastrofe og at hotellet straks måtte varsles. Takker for den. Den tilbakemeldingen kommer nok til å gjøre meg til en mye bedre kursholder. Og helt ærlig.. SÅ dårlig var lunsjen IKKE.

Kursdagen gikk bra. Det var tung luft i lokalet, kursdeltakerne var ganske aktive og de jobbet til luften i lokalet ikke lenger kunne spores. Vi kom igjennom på en bra måte. Dette er et kurs hvor jeg gir mye, men hvor samspillet med deltakerne er avgjørende for at kurset skal bli fruktbart. Det handler om å dele erfaringer, tips og praktiske råd. Tilbakemeldingene på innholdet var bra, men lunsj og luft gjorde nok sitt for at energien i rommet sett fra mitt ståsted ikke var optimal.  Jeg var sliten da vi avsluttet og jeg fikk et par timer i Trondheimssola før bussen gikk videre til Værnes. 
Med på lasset hadde jeg min supre kursansvarlige Ann Britt Berlin, som kontinuerlig jobber for å forbedre kursene. Vi gikk gjennom evalueringsskjemaene og snakket om endringer jeg burde gjøre dagen etter i Bergen. 

Rom 302 - langt fra Amundsens gjenferd

Vi ankom Grand Terminus i Bergen rundt 21.00. Jeg elsker virkelig dette hotellet. Jeg har nevnt det tidligere (LES...) og jeg mener det fortsatt. Det er nok et ærverdig hotell med historisk sus. Hotellet ble bygget i 1928, og var den gang byens mest luksuriøse og fornemme hotell da det åpnet. Polfarer Roald Amundsen tilbragte sin sist her på hotellet, og det hevdes selvsagt at han går igjen her på rom 503. Det er jo nok til å elske atmosfæren. Ann Britt og jeg fikk oss litt mat i whiskybaren - Eneste bar i Norge og Norden med gull-rating i den offisielle listen "Great Whisky Bars of the World". Nå var det ikke whisky som fristet, men et lite glass Il Mimo (2011) som plutselig dukket opp på menyen. Det smakte utmerket før jeg måtte opp og finslipe foredraget ut fra Ann Britts skarpe blikk. Da jeg krøp ned under dyna og tok frem min høyst manuelle planleger for å få oversikt over uka, kunne jeg konstatere at jeg i tillegg til å være heldig og få reise rundt slik å gjøre ting jeg liker, har noen som tenker på meg heime: