Sensorskolering i Loen
Satte meg på flyet fra Mosjøen klokka 15.50 og dermed var Norge rundt igang. Mosjøen- Trondheim. Flybytte. Trondheim- Oslo. Flybytte. Oslo- Sogndal-Sandane. Og til slutt en times kjøretur i bil til hotell Alexandra i Loen. Reisetid: 8 timer.
Og dette hadde jeg mast meg til helt frivillig? Hvorfor?
Da vi kjørte inn i Loen mot hotellet tenkte jeg "og dette var alt!!" Landskapet var ikke så ulikt det vi finner i Nord- Norge. Høye, snøkledde fjell, fjorder, overskyet vær... ok, grønt gress har vi ikke enda. Men all den reklamen og alt det skrytet stedet har fått var i overkant. Jeg hadde bestemt meg for at før jeg gir meg i fagnemnda, skulle jeg ha holdt sensorskolering i Loen. Nå var jeg skeptisk til om det var taktisk av meg.
Da jeg kom inn i resepsjonen fikk jeg beskjed om at det var satt av koldtallerken til kvelds til meg. Lovende... Jeg gikk i baren og hentet den, og fant rommet i 7. etasje. I veska hadde jeg nøttebar og yoghurt. Har gått på en smell før og ankommet seint uten å få mat. Ingrid kom innom en tur slik at vi fikk lagt strategi for skoleringa dagen etter. Vi avtalte en svømmetur før frokost. Dette er tross alt et spahotell og bikinien var pakket. Det er viktig å benytte seg av det arbeidslivet har å tilby!
Svømmeanlegget var flott, og da vi svømte ut i 35 graders oppvarmet basseng klokka 08 og dampen sto rundt oss; da vi pustet inn 5 grader varm vårluft og rhododendroene blomstret rundt oss, da kjente jeg at "amerikareisen" var verdt det.
Etterpå gikk jeg en tur opp mot kirka for å nyte utsikten. Sola var kommet opp, frukttrærne sto i blomst, og plutselig lignet ikke dette på Nord- Norge likevel.
Etter spaserturen var det lunsj før vi satte i gang skoleringa for sensorene i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.
Fylkesmennene hadde god struktur og godt opplegg, noe som gjorde jobben lett for oss. Lærerne var hyggelige og arbeidsomme og vi fikk mange gode og faglige diskusjoner. Servicen på hotellet er helt sikkert verd pengene. Den var suveren. Sjåføren som kjørte oss til og fra hotellet gjorde også en god jobb. På den timelange turen til og fra stoppet han og viste oss hjort på jordene, forklarte at plommetrærne var i blomst, men at epletrærne var 14 dager for seint ute. Vi fikk kjørt snarveier gjennom gårdstun og innmark, og jeg vil si jeg fikk sett ganske mye av Nordfjord.
Jeg kan absolutt anbefale alle å ta turen til hotell Alexandra i Loen. Her kan man bare slappe av og ta livet med ro. For spesielt interesserte, kan det nevnes at Moods of Norway har utsalg både i Olden og på Stryn, så det kan vel være et argument for å ta kjøreturen nedover vestlandet.
Les mer om det 125 år gamle familiehotellet her: http://www.alexandra.no/default.asp
Og dette hadde jeg mast meg til helt frivillig? Hvorfor?
Da vi kjørte inn i Loen mot hotellet tenkte jeg "og dette var alt!!" Landskapet var ikke så ulikt det vi finner i Nord- Norge. Høye, snøkledde fjell, fjorder, overskyet vær... ok, grønt gress har vi ikke enda. Men all den reklamen og alt det skrytet stedet har fått var i overkant. Jeg hadde bestemt meg for at før jeg gir meg i fagnemnda, skulle jeg ha holdt sensorskolering i Loen. Nå var jeg skeptisk til om det var taktisk av meg.
Da jeg kom inn i resepsjonen fikk jeg beskjed om at det var satt av koldtallerken til kvelds til meg. Lovende... Jeg gikk i baren og hentet den, og fant rommet i 7. etasje. I veska hadde jeg nøttebar og yoghurt. Har gått på en smell før og ankommet seint uten å få mat. Ingrid kom innom en tur slik at vi fikk lagt strategi for skoleringa dagen etter. Vi avtalte en svømmetur før frokost. Dette er tross alt et spahotell og bikinien var pakket. Det er viktig å benytte seg av det arbeidslivet har å tilby!
Svømmeanlegget var flott, og da vi svømte ut i 35 graders oppvarmet basseng klokka 08 og dampen sto rundt oss; da vi pustet inn 5 grader varm vårluft og rhododendroene blomstret rundt oss, da kjente jeg at "amerikareisen" var verdt det.
 |
| Utebassenget i spa-avdelingen |
Etterpå gikk jeg en tur opp mot kirka for å nyte utsikten. Sola var kommet opp, frukttrærne sto i blomst, og plutselig lignet ikke dette på Nord- Norge likevel.
Etter spaserturen var det lunsj før vi satte i gang skoleringa for sensorene i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.
Fylkesmennene hadde god struktur og godt opplegg, noe som gjorde jobben lett for oss. Lærerne var hyggelige og arbeidsomme og vi fikk mange gode og faglige diskusjoner. Servicen på hotellet er helt sikkert verd pengene. Den var suveren. Sjåføren som kjørte oss til og fra hotellet gjorde også en god jobb. På den timelange turen til og fra stoppet han og viste oss hjort på jordene, forklarte at plommetrærne var i blomst, men at epletrærne var 14 dager for seint ute. Vi fikk kjørt snarveier gjennom gårdstun og innmark, og jeg vil si jeg fikk sett ganske mye av Nordfjord.
 |
| Trær i blomst |
 |
| Nydelig utsikt mot Lodalen og kirka |
 |
| Dette finner vi IKKE heime! |
Les mer om det 125 år gamle familiehotellet her: http://www.alexandra.no/default.asp
Kommentarer
Legg inn en kommentar