Dritbra på Faaace!

Joda. Man reiser rundt omkring og jobber og bor på hotell. Man sjekker inn stedene man er på mobilen, og kommer med situasjonsrapporter og bilder som gir et glansbildet glimt av arbeidsdagen. Det er viktig å ikke klage. Man har valgt dette selv. Det er viktig å framstå som positiv. Det er ingen som synes det er god underholdning å lese sutrete statusoppdateringer fra personer som ikke fortjener sympati...nettopp fordi de har valgt dette livet selv. 
Og Facebook handler om underholdning. Se og bli sett, les om andre og presenter deg selv. Det er dagens kaffebordsladder, gjennomført uten venninner og kaffe tilgjengelig. Det handler om hva som fester seg på netthinna. Hvilket bilder man tegner av seg selv. Og det er ikke mer suspekt å brette opp skjørtet litt på Facebook, enn det er å være taus kikker. Facebook representerer hverdagen slik den også er der ute i det virkelige samfunnet. Forskjellen er bare at man kontrollerer det litt bedre når man selv velger hvordan man ønsker å framstå. Har man begrenset tilgangen til profilen til kun å gjelde venner , kan man i tillegg håpe at de som er venner ER venner og ikke latterliggjør statusoppdateringer og bilder. For alle vet at dette handler om digital kompetanse. 
Noen behersker det ikke helt, og tråkker i salaten hva uskrevne regler angår. Andre har kontroll og har skjønt hva dette forumet dreier seg om og hvilke muligheter det gir. 
Noen bruker det kynisk og glanser alt som kommer ut, selv om venner og bekjente vet at virkeligheten er en annen. Det handler om å balansere. Om å ikke gi for mye eller for lite. Om å ikke overdrive sytinga og skrytinga. Om å ha en ironisk eller humoristisk distanse til det man driver med, eller bare å være seg selv. 
For meg er det enkelt. Det er en kanal ut. Det handler ikke om å skryte på seg noe, men jeg synes jeg har vært fantastisk heldig som får reise så mye rundt i jobben. Jeg får sett mye og truffet mange folk. Av og til kan det være greit for mine nærmeste å følge meg på Facebook, for jeg rekker ikke alltid å informere om hvor og når jeg drar. Gjennom å reise offentlig på Face, føler jeg at jeg er tilstede selv om jeg er borte, og det hjelper på for min egen samvittighet. 
De bildene jeg presenterer er virkelig øyeblikk, men de forteller ikke alltid den hele og fulle historien om hvordan det er å reise rundt i Norge fra sted til sted, fra hotell til hotell. 
Nå er jeg på hotellnatt nr. 42 dette skoleåret. Det er for mye. Av og til er det herlig, og jeg tenker det er utrolig at jeg får betalt for dette. Andre ganger tenker jeg at dette er galskap. Jeg synes ikke det er gøy å sove alene, men tilbringer altså alle disse nettene alene på hotellrom rundt omkring. Da er det ekstra viktig å fokusere på fordelene, og kanskje poste dem ut for å minne seg selv om at dette livet også har sine ups. Men alt med måte. Nå er jeg veldig klar for å roe ned og tilbringe tid hjemme med familien og venner. Jeg lever slik som dette i en begrenset tidsperiode. Sender dype medfølende tanker til de som har sin hverdagsjobb under slike forhold. Det hadde ikke vært noe for meg. Ikke en gang på Faaace!

Verdens beste familie! (I virkeligheten)