Retrotur til Umeå - John Fogerty style

Svigerfamilien min er blodfans av John Fogerty og Creedence. Selv har jeg et forhold til musikken gjennom musikktimene på ungdomsskolen, samt gjennom dannelse i ulike musikkmiljøer opp gjennom tidene. Det er utrolig hvilken påvirkning en entusiastisk musikklærer kan ha når det gjelder å fore elevene med "rette" musikken. Det er også utrolig hvilken kraft enkelte artister har til å forene mennesker når man setter på play. Creedence er definitivt et slikt band. Dette har jo i å for seg ført til at jeg og han jeg bor sammen med har lett for å ty til Creedece når vi drar fram gitarene. Han kan spille låtene, jeg kan mange av tekstene. Det er sikkerstikket når vi går tomme. 
Da vi i påsken oppdaget at John Fogerty, selveste, skulle til Umeå 7. juli på Nordic Rock Festival, var billettene bestilt samme kveld som vi kom ned fra hytta. 

Vi rullet østover, på vår 50 mil lange biltur fredag formiddag. Mercen til svigers var doningen, Fogerty duret i kupeen på god bilstereo med nervøs følsomhet. Hver en liten dump i veien sendte låten tilbake et tiende dels sekund, og vi fikk sjansen til å høre en forlenget versjon av klassikere som "Have you ever seen the rain", "Rockin' all over the world", "Bad Moon rising", "Proud Mary", Fortunate son" og "Up around the bend". Da vi ankom Umeå var vi i godt humør og klare for å ta en tur på byen for å nyte 25 grader, sol og en iskald pils.

Lørdag var været like bra, og vi fikk en lang og deilig dag i staden med shopping og lunsjpils på The Bishop's Arms. Middag på Rex om kvelden var særdeles nydelig, før vi i 21-tiden rullet oss bortover på T3- arena for å få blåst ut vettet i en 2-timers sammenhengende 60-tallsorgasme med fantastiske musikere og en imponerende vital 67 år gammel rockelegende.

The Fogerties

The Man himself og bandet

Fornøyde festivaldeltakere (inkl. svigers i bakgrunnen)