1. mai: Appell i Mosjøen for lærernes arbeidstid

Kjære alle sammen!

Jeg skal i dag få lov til å si noe om det som engasjerer meg og mine kolleger for tida. Jeg håper det også engasjerer dere.

For når alt kommer til alt, så er det jo skoletilbudet til dine unger dette gjelder. 

Vi er 100 000 lærere som kjemper, men det er ca 1 million barn og unge i Norge dette egentlig handler om.

Kanskje er dere lei alt snakket om lærernes arbeidstid, men så lenge vi ikke har sikret en fornuftig avtale, som garanterer best mulig opplæring for elevene, brenner det fortsatt i hjertene våre.

Jeg vet ikke om mange lærere som har valgt seg inn i yrket på grunn av de gode avspaseringsordningene. For det er jo det det står om i avisene når forhandlingene skal omtales.

Overskrifter som: «Lærerne kan streike seg til enda mer fri», er med på å skape et latterlig bilde av forhandlingene.

De fleste lærerne jeg kjenner er genuint interessert i kunnskap og mennesker, og de ønsker å gjøre en forskjell.

Vi har mange oppgaver i skolen i dag.

Det åpenbare er å lære elevene fagstoffet som kreves fra læreplanene. Vi ønsker gode resultater i regning, lesing og skriving, slik at elevene får maksimalt ut av opplæringa.

Men skolen skal også ta seg av den nye digitale revolusjonen. Vi skal lære opp elevene i skikk og bruk på nettet, og vi skal sørge for at alle, uansett bakgrunn, går ut av skolen med god digital kompetanse.

Vi skal sørge for at alle lærer å respektere og tolerere hverandre, uansett religion, seksuell legning og kulturell bakgrunn. Vi skal sørge for at ungene lærer konfliktløsing og tar aktivt avstand fra mobbing.

Vi skal lære de opp i demokratiforståelse, slik at de kan gå ut i samfunnet og virkelig skjønne hvorfor vår styringsform er viktig, og at vi er heldige som har full ytringsfrihet.

Vi skal også ta ungene med på teater, konserter, på tur i skog og mark, på overnattingsturer og ekskursjoner som utfordrer alle ungene slik at de vokser og blir trygge på hvem de selv er og hva de liker å holde på med.

Vi skal utfordre de til å argumentere saklig, gjøre avtaler, levere i tide, ha orden i sakene sine og følge skolens reglement. Ja rett og slett det å være en del av storsamfunnet.

Vi skal lære dem kostholdsvaner og utsette debutalderen for alkohol. Vi skal lære dem om kropp og seksualitet, prevensjon og ansvar. Vi skal backe de opp, men samtidig stille krav – og vi skal ruste dem til å gå ut som borgere i en framtid vi ikke enda vet hva er, for ting går så fort nå til dags.

Når dere ser en lærer gå hjem klokka to, vet dere ingenting om dagen han har hatt, eller hva han skal gjøre når han kommer hjem.

Er man lærer, kan man gjøre så mye eller så lite ut av jobben som en vil, akkurat som i andre yrker.

Vi har også ulike arbeidsoppgaver. Noen er timelærere. Noen har lette rettefag, andre mye for- og etterarbeid. Noen er kontaktlærere og har mye kontakt med elevenes foreldre, andre har mindre.

Noen har klasser med stor faglig variasjon, noen med mindre. Noen har klasser med mye atferd, andre ikke.

Noen jobber raskt, andre jobber langsomt. Noen flyter på erfaring, andre må lese seg opp til en hver tid.

Noen har altså dette året en lett arbeidsbyrde, andre lærere en tyngre bør å bære.

Dette varierer fra år til år avhengig av hvilke klasser man underviser og hvilke fag man har.

Heldigvis har vi en arbeidstidsavtale som sikrer at det stort sett jevner seg ut i det lange løp. Har man fag med lite for- og etterarbeid må man undervise mer enn hvis man har tunge rettefag.

Dette vil KS nå forandre på. De ønsker at det skal forhandles lokalt over hvor mange undervisningstimer en lærer skal ha i løpet av en uke, og rektor skal ha styringsrett.

Det høres kanskje fornuftig ut, men når man vet at de aller fleste kommuner i Norge i dag må skjære ned på skolebudsjettene sine, er det lett å forstå at flere undervisningstimer på hver lærer og dermed mindre tid til for- og etterarbeidstid løser mange økonomiske utfordringer.

I dag jobber vi gjennomsnittlig 43 timer i uka når elevene er til stede, og vi avspaserer overtida vår når elevene har fri.

Det er i læreryrket som i alle andre yrker. Arbeidstida er tilpasset arbeidsforholdene. Vi må være der når elevene er der, selv om det blir 38 uker med intensivt sesongarbeid.

Nå ønsker KS at vi skal jobbe 7-timersdager for å slippe at det bygger seg opp avspasering. Til gjengjeld skal det som bygger seg opp av for- og etterarbeid hver dag,  ajourføres i alle skoleferier.

Det er akkurat like smart som at brøytebilsjåfører skal begynne å brøyte om sommeren, for at vi skal slippe å betale de overtid når det snør ute.

Det er akkurat like smart som at asfaltleggere skal begynne å jobbe 7-timersdager året rundt, for å spare dem for en brutal sesong med mye overtid når det er mulig å legge asfalt.

Alle skjønner hvor merkelig dette blir. Jeg oppfordrer dere til å tenke over hvilket tilbud vi kan gi elevene hvis denne arbeidstidsordninga blir en realitet.

Kunnskap er ferskvare, vi ønsker å være dynamiske når vi planlegger undervisning, og på den måten ta høyde for situasjonen vi befinner oss i akkurat når vi planlegger. Dette gjør undervisningen dagsaktuell.

Jeg ønsker å sette meg ned en kveld å rette prøver, slik at elevene kan få de igjen mens de fortsatt husker hva de skrev. Det er avgjørende for læringsutbyttet.

Jeg ønsker å søke nye, faglige opplegg når jeg har overskudd og lyst til det –selv om det er i helger eller om kveldene.

Det gjør jobben min kreativ og meningsfylt.

Men jeg ønsker også forståelse for at når man har jobbet slik, mer eller mindre intensivt i 38 uker, så kan jeg ta ut avspaseringa mi med god samvittighet og lade opp batteriene mens elevene har fri, uten å måtte forsvare meg overfor andre.

Vi har et gigantisk rekrutteringsproblem i skolen i dag.

I løpet av de neste 20 årene, kommer vi til å mangle 65 000 lærere.

Hvordan skal vi få unge, fornuftige folk til å ønske seg inn i skolen?

Vi tjener ikke fett. De siste 10 årene har vi hatt en mindrelønnsutvikling på 10% i forhold til yrker med samme utdanningsnivå. I europeisk sammenheng er lærere i Norge på bunn i forhold til andre land.

Utdanningen er krevende. Aftenposten kunne i mars fortelle at 3 av 10 lærerstudenter hopper av etter to år. Mannlige studenter var overrepresentert. Vi trenger menn i skolen!

Norge har i dag en stor "reservestyrke" av lærere som jobber andre steder enn i skolen. Mange av disse er menn. Mange av disse kunne tenke seg å komme tilbake til læreryrket, men bare om mulighetene for å gjøre en god jobb ble styrket, og hvis lønnen økes.

I Danmark ble lærerne i fjor påtvunget samme arbeidstidsavtale som det vi nå kjemper mot.

Det har resultert i tre ting:

• Lærerne må undervise 15% mer, altså får de mindre tid til å forberede seg og til å ta seg av hver enkelt elev

• Lærere sier opp jobben sin fordi de føler avmakt når de ikke klarer å gi god nok undervisning og gjøre en god nok jobb

• Færre søker seg nå til lærerutdanninga

Det samme kommer til å skje i Norge hvis KS får gjennomslag for sine krav.

For meg som lærer, vil det være meningsløst og irriterende å bli påtvunget ei arbeidstid hvor jeg ikke får gjort jobben min skikkelig. Men jeg har et valg. Blir jobben meningsløs, kan jeg søke meg ut av skolen og finne noe annet å gjøre.

Elevene, derimot, har IKKE et valg. De er nødt til å tilbringe 13 år av livene sine på skolebenken.  Det er derfor viktig at dere nå engasjerer dere for at tilbudet til elevene skal bli av ypperste kvalitet!

Erna Solberg sa i nyttårstalen sin: «Flere elver må få møte drømmelæreren sin». Jeg frykter at med ny arbeidstid, vil mange møte noe helt annet.

Dette er altså ikke bare en kamp for hver enkeltlærers rettigheter, dette er en kamp for kvaliteten i norsk skole!

Vi ønsker derfor bred støtte for å kunne gjøre en best mulig jobb også i framtida!

Jeg vil med dette takke for meg, og ønske alle en fortsatt strålende 1. mai!