The John Mayer experience

Jeg scanner som regel avisene for teater- og konsertopplevelser i Oslo, slik at jeg kan få med meg noen godbiter om det klaffer med jobb. Jeg visste at John Mayer skulle ha konsert i Spektrum 17. oktober, så jeg hadde invitert Ingrid med. Hun skulle imidlertid ta morratoget fra Dombås den dagen, og måtte reise fra Lesja klokka 05.00. Hun skjønte fort at det kom til å bli vanskelig å nyte et fullt Spektrum etter en sånn dag, så hun takket nei. Jeg la hele konserten bak meg, og tenkte ikke mer over det. 

Da vi satt i lunsjen, nevnte jeg det tilfeldigvis, og Øystein ble gira på å dra. Vi ble enige om å stikke bortover i 19.30-tida for å se om det var mulig å få tak i billetter. De hadde to dårlige sitteplasser igjen av de billigste, og deretter måtte vi ut med 650 kr pr billett. Jeg syntes det var litt drøyt sånn på sparket, så vi gikk utenfor for å sjekke stemninga der. Vi ble øyeblikkelig nedrent av en fyr som måtte selge unna tre billetter fordi han ikke hadde anledning å gå likevel. Han skulle ha 200 pr stykk. Øystein og jeg slo umiddelbart til, men hadde bare 200 på oss i cash. Vi ba om å få ta ut 200 til i minibanken. Det hadde han ikke tid til å vente på, så vi fikk like så godt to billetter for 200! Det sa vi ikke nei til.  Jeg var litt spent da vi nærmet oss innsjekk. Jeg har lært at alt som virker være for godt til å være sant som oftest er det. Så for meg falske billetter og full stopp. Min frykt ble slått til skamme.

Så satt vi der, på kremplasser i Spektrum. Tone Damli kom forbi med nytypen, og digget åpenbart også den amerikanske trubaduren. 7000 elleville fans ropte ut i vill jubel da Mayer entret scenen. Mobiltelefonene lyste stedsfortredende for lightere og scenografien på bakteppet var magisk og stemningsfull der det skiftet mellom landskap og årstider gjennom hele konserten. Det var mye bra Mayermateriale, men også mye sært blues-stoff som gikk over i delvis psykedeliske sekvenser. Mayer var jetlaged etter den lange reisen, og holdt et stillferdig show sånn verbalt sett - noe han også ble kritisert for i pressen dagen derpå. Det var lite småprat mellom numrene, så det var fokus på det musikalske. Jeg syntes det var greit. Mayer er ingen stand-uper, men han er en fantastisk gitarist!

Dagen derpå kunne vi lese i VG at konserten sto til en 4-er og at svartebørsbillettene hadde gått for 2300 kr. Tipper han fyren som solgte oss billettene følte seg litt snytt da han leste det. Jeg følte at jeg hadde vunnet i lotto!