Partallsuker og søndagssysler



Morrakaffe og avis på fotballturnering
Søndag, sol og 14 kalde ute. Planen for dagen er å bake åtte brød, få vasket alle klærne som har hopet seg opp på vaskerommet, lage en power-point om islam og få unna ei treningsøkt før ungene kommer klokka seks.

Klokka seks går startskuddet for partallsuka. Å snakke om partalls- og oddetallsuker er åpenbart et fenomen som kun gjelder for barn i to heimer og foreldre med delt omsorg. Hvilke dato vi har kan være høyst usikkert av og til (takk og lov for at mobiltelefon og datamaskin raskt kan oppklare slikt), men hvilket ukenummer vi har er jeg aldri i tvil om. Dette er praktisk når sosiale aktiviteter, møter og jobb skal planlegges fram i tid. «Kan vi unngå partallsuker?»

Noen kan åpenbart irritere seg over dette. Er det så viktig alltid å unngå partallsuker/ungeuker? Folk flest har da unger hele tida og har ALLTID dette å ta hensyn til! Ja så menn. Og nettopp derfor, ettersom folk flest (selv om skilsmissestatistikken pr i dag ligger på 50%) har unger 24/7, og det kan være ubeleilig og til tider utfordrende å få logistikken til å gå opp når man skal ut av huset, så er det ikke utenkelig at det å få et avbrekk fra dette oppfattes som et friskt pust i hverdagen av og til -  for folk flest. For oss som har unger bare 182,5 dager i året, vil vi helst ikke bruke disse dagene på å være borte når vi kan være borte så mye vi vil de resterende 182,5 dagene. Det er ikke snakk om å nyte «barnefrie uker». Det er rett og slett snakk om å grabbe til seg flest mulig dager og timer av «barneukene». Om det er sunt for ungene med fullt fokus fra de voksne i det lange løp er det bare tiden som kan svare på. Der må man gå for å sluke artikler av Jesper Juul og Magne Raundalen, for deretter å krydre det til med en god porsjon magefølelse og til slutt satse på en evaluering like før man dør. Slik er det når man lever i et forskningsprosjekt som omhandler menneskets psykiske utvikling, også kalt LIVET. I mens kan folk fortsette å irritere seg over at skilte foreldre ønsker å legge utenomhuslige aktiviteter til «barnefrie uker».

Foto: ukeplan.no
Ungene skal altså ha hjemmebakt brød til uka, og timeplan uke 4 er nedtegnet i stort format slik at alle involverte parter til en hver tid kan følge med på hva de skal og dermed ta ansvar for å pakke gymbagger og svømmetøy selv. Kom over en super nettside her om dagen hvor man kan bestille unike ukeplaner for familien i pleksiglass(ukeplan.no). Dekorativ og så absolutt ønskelig, men prisen passet ikke for januarpengepungen, så vi får holde den på is til det dukker opp lønnsforhøyelse, regningsfri måned eller arv. Inntil da får et nedslitt whiteboard fra IKEA gjøre susen. Og uke 4 er intet unntak fra andre uker. Eldstemann har 2x håndballtreninger, 2x fotballtreninger, samt vinterserie i fotball til helga. Da må håndballkampen utgå ettersom det kolliderer. Eldstejenta har 2x håndballtreninger og to bortekamper til helga, minstejenta har ei ballett-trening, og minstemann har ei fotballtrening og ei trampett-trening. I tillegg har mor tenkt å klare å skvise inn tre treningsøkter og en venninnekaffe om det lar seg gjøre. Far, stakkar, venter på snøen…

Så hvor skviser vi inn lekser i dette tidsskjemaet? Betimelig spørsmål fra en adjunkt! Ungene er flinke og får det stort sett unna, men for oss voksne er det av og til slik at alarmen går etter leggetid: HERREGUD… LEKSENE! Da kan det jo selvsagt være fristende å tenke heldagsskole for å sikre at læringen blir ivaretatt. Men vil vi foreldrene slippe kontrollen over pensum og læring? Vil vi bare høre hva ungene har gjort på skolen i dag uten å sitte ved siden av dem og se hvordan de løser problemene? Ikke tale om. Den nære kvalitetstiden med etterkommerne gir jeg aldri fra meg, selv ikke om det av og til medfører tårer og trass hos de små og frustrasjon hos de store. For det er nok ikke bare hjembakte brød, reine klær og kjøring til og fra fritidsaktiviteter som skal prege mine 182,5 dager i året med ungene. Det er også stundene rundt bordet der vi alle engasjerer oss i hvordan det nå var med ugyldig brøk, hvordan å sette opp et delingsstykke, diskusjonen om hvorfor man har så mye lekser, hvordan å hente informasjon på nettet til en større oppgave, hvorfor det er viktig å skrive tydelig. Og ungene kan le litt når far i huset ikke husker ordklassene og dermed føle seg flinke. De store hjelper de små og de små ser hva som er i vente. Jeg tror ikke det er bra å sette dette bort til «kvalifiserte folk». Å la utdannelse være bare skolens anliggende, mens familien skal slippe å sysle med det… skeptisk!

Partallsuker er bånn gass fra 07.00-23.00. Logistikken er viktig hvis alt skal bli gjort. Uten tvil vanlig for folk flest alle 52 ukene i året. Kanskje ikke med fire unger og totalt sju ulike aktiviteter (selv om Oslotrenden nå er i ferd med å gå fra familier med tre barn til fire, sies det!), men det sier seg vel selv at med en slik logistikk er det ikke med helt lett hjerte man sier til sin kjære at man forlater skuta og blir borte et par dager. Verken i jobbsammenheng eller sosialt øyemed. En voksen og fire unger er noe helt annet enn to voksne og fire unger, ikke for å snakke om to voksne og to barn -  uansett hvor store og gjeve ungene har blitt. Selv om man føler at hodet er en timeplan med poser under øynene og håret til værs av og til, er det ingen som helst tvil om at the more, the merrier! Oddetallsukene er en merkelig kontrast. To voksne og all verden av tid, to tallerkner på bordet, stillhet... snakk om pensjonisttilværelse!Før man vet ordet av det er dette hverdagen. Ungene har forlatt redet og vi to som er igjen vil sitte igjen med tiden.

Kommentarer

Populære innlegg