O herlige adventstid!

2. søndag i advent, i kveld kommer ungene tilbake etter ei uke i de andre heimene. Sju x fire nye adventspakker henger på kalenderen klar for å pakkes opp i uke 50. Her i huset er partallsuker barneuker og full rulle. Seks brød står til heving på ovnen klar for å bli frokost, skolemat og kvelds, julekortene er skrevet, de fleste julegavene kjøpt og pakket inn og tre av seks rettebunker er unnagjort. Blir det vasket rundt til jul? Nei. Defintitivt ikke. Karakterene skal settes innen fredag, så da må jeg være ferdigretta. Denne uka har vi tre håndballtreninger, to håndballkamper, ei kulturskoleforestilling, to fotballtreninger og ei trampettøving. Kun to av disse treningene tilfaller på samme klokkeslett og innebærer samkjøring. Med flaks klarer vi skvise inn litt egentrening mens noen av sportyspicene trener, men mest sannsynlig havner man i logistikktrøbbel. Jeg har rettet elevtekster i bilen, på tribunen og i garderober før. Her må tida utnyttes maksimalt. Det er deilig å leve landlig, men man kan ikke bare hive ungene på sykkel og be dem rekke treninga i tide mens man selv sitter med rødpenn og kaffekopp. Kanskje er det mindre lekser fram mot jul slik at vi kan bruke de ledige ettermiddagsstundene til litt småkakebaking? Med fire vakre, vene i alderen 8-13 er i allefall en ting sikkert: Det blir ikke stilt i huset før vi selv lukker øynene og glir inn i drømmeland. Det som skal gjøres av forberedelser til jul må gjøres sammen.

Spoler vi fire år tilbake i tid var adventstida noe helt annet. Da var det barnehagekosen som var en utfordring fra dag til dag. Luciautstyr som skulle leveres et par dager i forkant, nissefester, blåtimer, fakkeltog og julegrøt. Da var aktivitetene lagt til arbeidstida, og hver kveld besto i å nærlese aktivitetsplanen for å se om alt utstyr var der det skulle til neste dag, og om vi kunne presse inn en avstikker fra jobb for å få med oss noe av det som skjedde i barnehagen. Da vi kom heim var ungene trette og kosete og kunne slappe av i fanget foran TV-en mens vi voksne lett døste til "Jul i svingen" eller "Blåfjell". Klokka åtte var det stilt i huset, og mor kunne ta fram rettebunken eller gjøre unna juleforberedelsene. 

Tenker vi oss noen år fram i tid er det ikke sikkert ungene er heime i det hele tatt. Da er de nok mer opptatt med venner og kjærester, og sine helt egne juleforberedelser. Da har jeg sikkert god tid til både å vaske rundt huset og å bake sju sorter, men er det det som er viktigst i adventstida? Definitivt ikke!  Jeg savner alle juleaktivitetene med småttisene nå som de har blitt store. Jeg er takknemlig for at jeg har gu'barn som enda er små, slik at jeg kan dukke opp på tilstelninger og høre klokkeklare barnestemmer og oppleve uhemmet barnlig glede. Jeg skal nyte hvert minutt på kulturskoleforestillinger, håndballtribuner, fotballmatter og trampettoppvisninger, for det er jo dette som er livet. Husvask, julebakst og rettebunker er bare arbeid. Det blir alltid ei ordning med det.

2. søndag i advent. Om noen timer kommer ungene. Jeg sitter her og skriver adventstanker i steden for å vurdere elevtekster, brødene er snart klare for å settes inn i ovenen for å bli frokost, skolemat og kvelds den neste uka. På fredag er jeg ferdig med all rettinga, da er karakterene satt til jul, ungene er ferdigtrent og helga kan komme. Da blir det pepperkakeverksted, julemusikk og gløgg med masse unger og kaffedrikkende mødre her på Dammen. DET er kvalitetstid, det.

Noah på turnoppvisning. Foto: HA

Gu'mor sin nissegutt på turnoppvisning Foto: HA