Snørekjøring og påsketanker

Jeg er ikke født med ski på beina.
Mamma har limt inn bilder av meg med ski, jeg kan huske vi var på hyttetur hos familievenner vinterstid, men jeg er usikker på hvor ofte det var. Hukommelsen kan man ikke stole på. Hva er fotominner, og hva er erindring?
Påske har aldri vært en høytid jeg har brydd meg med. Påskeeggene er det eneste jeg kan si at jeg har minne av. Jeg husker glimt. Bæstæ sine påskeduker. Appelsin med sukkerbit i.
Dette er ganske merkelig egentlig, ettersom jeg ellers kan huske detaljer over det meste fra barndommen.
Jeg husker en gul bobledress jeg fikk i 6. klasse, jeg husker skoleskiturer - og spesielt den hvor jeg kom i den gule bobledressen. Da var jeg gul og kul.
Jeg har bilder av meg i kondomdress fra da jeg var 9-10 år. Husker at jeg også syntes det var stilig, men selve skiaktivitetene festet seg aldri i minnet. Da var jeg sikkert middels god. Ikke så god at jeg husker følelsen av seier. Ikke så dårlig at jeg husker minner av skam og fornedrelse.



Påsken 1986

De siste årene har jeg satt mer og mer pris på skilivet, og læringskurven har vært bratt. Jeg er klar over at jeg verken har stil eller teknikk, men jeg driter i det. folk skulle bare visst hvor flink jeg har blitt! ...for det er det jo bare jeg som vet. Å snørekjøre med hund er helt fantastisk.

I går dro Erik og jeg inn med begge hundene til Kalvmonessetera. 15 km i nydelig vær. De to eneste timene det døgnet med sol og opphold. Flaks!
Jeg snørekjørte med Ailo innover og fikk dermed kjørt meg litt. Han kan være en fantastisk rovvilthund, men når det kommer til å trekke, er han mer interessert i busker og trær enn i å løpe.
Da vi skulle tilbake fikk jeg Igor i beltet, og da fikk jeg litt gratismotor. 
Det er ikke meldt særlig bra vær til påske, så kanskje var dette årets flotteste tur? 
Time will show!