Rettssak, kurs og Gullsekk. Ut på tur igjen...
Den dagen rettsaken etter 22. juli startet dro jeg ned til Oslo.
Man kjenner litt på følelsen av å være fysisk i nærheten av Anders Behring Breivik. Spesielt når man følger oppdateringer i saken fortløpende. På en måte blir man dradd i søken etter forståelse for hans motiv, på den annen side kjenner man at man ikke kan ta det inn. Likevel er det et ubehag ved å befinne seg så nærme ondskapens akse.
Samtidig som rettssaken startet skulle jeg holde kurs i vurdering på Lærernes hus i Oslo. Etter å ha gjennomført mitt halvannen time lange foredrag, ble jeg stadig dratt mot telefonen for å følge oppdateringene på Aftenpostens sider. Der ble rettssaken gjengitt minutt for minutt, og et levende bilde av gjerningsmannen ble beskrevet.
Flittige norsklærere i vurderingsarbeid |
Bakgården på Lærernes hus |
14.45 kom beskjeden om at Linderud skole dro avgårde med seieren i år. Jeg kunne dermed puste ut, tørke svetten av håndflatene, slutte å bite negler, og avslutte kurset på en verdig måte. Inni meg rullet noen saftig nord-norske gloser. Vi fortjente å vinne i år!
Jeg pakket sammen og tok toget til Lillestrøm for å spise middag med alle gullsekkfinalistene på Thon hotel Arena. Planen var å ankomme Lillestrøm og treffe jublende Mosjø-folk, men ting går ikke alltid slik man planlegger i hodet. Men jeg møtte en gjeng som tok dette med fatning. De var ikke enige i juryens avgjørelse, det forelå ingen akseptabel begrunnelse for hvorfor vi ikke fikk prisen i år og gjennom presentasjonen av vinnerskolen virket kulturomfanget veldig smalt der i forhold til hos oss.
Det var likevel god stemning i Mosjø-delegasjonen, og vi fikk spist god mat, diskutert mange faglige tema og i det hele tatt tenkt mange gode tanker for Kippermoens framtid.
For en vanvittig kontrastfylt dag!
Bjørn og June. Skuffet, men ved godt mot. |
Kommentarer
Legg inn en kommentar