Øyfjellvarden, 818moh

Utsikt over Mosjøen fra Skaret

Målet mitt var en gang å bestige en fjelltopp hver sommer, og i 2008 startet det med Nord-Norges høyeste fjelltopp, Oksskolten (1917moh). Av en eller annen grunn ble det ikke tindebestigning i 2009 (med mindre vi legger godviljen til og nevner Torghatten), men i 2010 ble Vefsns nest høyeste topp, Brurskanken (1447moh) besteget. 2011 var det Kruttinden (1400moh) som sto for tur, og i sommer tok vi Øyfjellvarden. 
Når man starter med den høyeste toppen først, må det jo nødvendigvis ende med at man klatrer seg nedover i høydemeter. Jeg nevner dette for at det ikke skal virke som om ambisjonene har blitt stadig mindre etterhvert som formkurven har dalt. 
Denne sommeren var det imidlertid et faktum at vi var fire jenter som av ulik årsak mildt sagt ikke var i vårt livs form. Vi besluttet derfor å ta en tur opp for å teste egne grenser. Vi løp ikke opp på rekord tid, men vi overlevde både opp  Skaret og ned Øydalen, og vi hadde en super dagstur fylt av svetting, skravling og nærkontakt med småvilt (Les: hare og rype).
Dette ble altså nok en ekstremsportøkt i betydningen "legge ut på hardere turer enn man har form til uten å ha trent i forkant", men likevel er konklusjonen at man stort sett er i bedre form enn man tror og at man føler seg litt ovenpå når man kommer ned.

Astrid, Anne og Annki øverst i Skaret

Anne og meg

Meg og Astrid

Jentene ved Varden

Meg og Varden

Baksiden av Øyfjellet