Oksskolten, juli 2008

Egentlig var denne turen planlagt som en jentetur, hvor partnere til nød kunne få være med. Vi hadde laget "Opptur"-gjeng på jobb, bestående av 5 jenter som skulle ut på tur for å være sosial og for å pløye nytt terreng. 
Oksskolten var et uttalt mål, ettersom det er Nord-Norges høyeste fjelltopp 1917m.o.h. 
Egentlig skulle vi reise året før, men ting kom i veien, så dette året hadde vi meldt oss på en organsiert tur i regi av Hemnes turistforening. 
Omstendighetene gjorde det slik at tre av jentene ikke kunne være med på turen denne gangen heller. Da sto Astrid og jeg igjen, og samboere ble hyret inn som moralsk støtte.
Vi ankom Kjennsvasshytta fredag kveld, hvor vi ble kjent med resten av gruppa. Det var en sammensatt gjeng både i alder og turerfaring, men det var kjempetrivelige folk.
Lørdag morgen kom vi oss tidlig ut og startet klatringen opp mot Okstindbreen. Første stykket var seigt, og formen kjentes ikke bra ut før musklene begynte å bli varme oppe ved breen. 
Vi kjørte organisert brevandring med tau og stegjern. Det var ganske spesielt å bevege seg slik i flokk.
Da vi var over, gjensto klatreetappene opp mot toppen. Disse var også lange og seige med både klatring i berg, steinpartier med løse steiner og sikksakkgåing i snø. 
Da vi var oppe fikk vi en helt spesiell opplevelse. Det var vindstille, sola varmet, vi kunne se hele Helgelandskysten på den ene sida, og innover Sverige på den andre. Vi la oss ned og slappet av med en iskald pils! 
Helt klart en tur som er inne på topp 10-lista!

Oksskolten. Målet for turen!

Roy, meg, Astrid og Varg på breen

Meg og Ailo med Okstindene i bakgrunnen

Gps-bevis. 1917 m.o.h.

Jeg og Erik på Nord-Norges tak med Sverige i bakgrunnen

Okstindbreen

Turkameratene tar en pust i bakken

Okstindene

To glade opptur-jenter!

Premieutdeling